Grauburgunder

Grauburgunder

Druesorten, som tilhører Burgund-familien, kom fra Burgund til Sveits, Ungarn og antakelig derfra til våre trakter på 1300-tallet.

  • 8 372 ha

    beplantet areal (2023)

  • 2 424 hektar

    beplantet areal i Rheinhessen

Dyrking

Grauburgunder gir ganske god avkastning og, om ønskelig, høye mostvekter. De tette bærene gjør det lettere å forhindre botrytisangrep for produksjon av edle viner. Sorten er mindre utsatt for sykdom og knapt følsom for frost. Den trives spesielt godt på terrasser, men også på kalkstein og steinete jordsmonn. Leirjord er mindre egnet. Avlingsreduksjoner og effektiv tynning av baldakinen er lett mulig og praktiseres mye.

Betydning

Grå Burgund finnes i dag ikke bare i Sentral-Europa, men fremfor alt i Australia og New Zealand. I Tyskland har Grauburgunder blitt stadig viktigere igjen. I 2023 var 8 372 hektar - eller 8,1 % av de tyske vinmarkene - beplantet med denne sorten. Tidligere ble Grauburgunder ofte omtalt med synonymet "Rulers". Dette var for det meste søte og fyldige viner, mens Grauburgunder hovedsakelig ble vinifisert tørr. Det er særlig vinbøndene i Baden som vier rundt 2398 hektar til Grauburgunder, eller 15,3 % av vinmarkene sine. Pfälzer bidrar med ca. 2235 hektar, Rheinhessen med ca. 2424 hektar og Nahe med ca. 396 hektar.

Modning og smak

En ung, lett, tørr til halvtørr Grauburgunder egner seg godt som sommervin. Tørre kabinettviner og Spätlesen harmonerer godt med sjømat, sterk sjøfisk, pasta, lam, vilt og ungvilt samt modne myke oster. Barriqueviner til smaksintensive lammeretter og lette viltretter, som hjort eller rådyr. Fruktige, søte Spätlesen- eller edle Auslese-viner passer spesielt godt til fete sopposter og desserter med honning, mandler eller marsipan.

Grauburgunder lagres ofte på ståltanker, på store trefat, men også på barriques med organisk syremodning. De er vanligvis tørre, mellomfyldige og noe syrlige, men tilbys også ofte som fyldige viner med fremtredende syre. Avhengig av vinifikasjonsmetode og kvalitetsnivå er fargen blekgul, gyllengul eller til og med ravfarget. Grauburgunder forbindes særlig med aromaer av grønne nøtter, mandler, ferskt smør og fruktige smaker som minner om pærer, tørket frukt og sultanas, ananas og sitrusfrukter. Det finnes også vegetabilske toner av grønne bønner eller paprika.

Historie

Graburgunder reiste fra Burgund til Sveits og Ungarn og antakelig derfra til tyske trakter på 1300-tallet. Det franske navnet Pinot stammer fra det franske „pin“ (furu) og beskriver druens form, som minner om kongler. Det synonymt brukte navnet Ruländer går tilbake til kjøpmannen Johann Ruland, som i 1711 fant (for ham ukjente) vinranker fra Burgund i en hage i den lille pfalziske byen Speyer og oppformerte dem. Den høye kvaliteten på vinene overbeviste vinbøndene allerede på 1800-tallet: De ga stolt sorten ulike regionale navn, som siden har forsvunnet.

Oppsummert

    • Mindre mottakelig for sykdommer, lite følsom for frost
    • Rødt til rødt og grått bærskall
    • Aroma: minner om grønne nøtter, mandler, grønne bønner, paprika eller fruktige smaker som minner om pære, tørket frukt, sultanas, ananas og sitrusfrukter

Hvor kommer begrepet Pinot fra?

Det franske navnet Pinot går tilbake til det franske "pin" (furu) og beskriver druens form som minner om kongler.

Hvit asparges med pannekakestrimler Asparges med "Kratzete"

Hvit asparges med pannekakestrimler og champagnesmørsaus.

  • 1kg hvit asparges
  • 200g mel
  • 4 egg
  • 150ml melk
  • 1ss smeltet smør til steking
  • 2ss smør
  • 1 sitron
  • 1 klype sukker
  • 1-3 strå gressløk til garnity
  • 1 Til sausen
  • 150g smør
  • 50ml fløte
  • 50ml Sekt
  • etter smak salt og pepper

 

Bland melet med egg, melk og en klype salt til en jevn pannekakerøre. La den trekke i 30 minutter.

 

I mellomtiden skreller du aspargesene og koker dem i saltet vann med 2 ss smør og en klype sukker til de er al dente. Sil godt av og hold dem varme.

 

Hell pannekakerøren i porsjoner i varmt klaret smør. Hell i varmt, klaret smør. Når undersiden er brunet, bruker du en gaffel til å skrape i biter. Stek ferdig til bitene er gyllengule.

 

Til champagne- og smørsausen koker du opp fløten, reduserer den litt og rører inn de kalde smørbitene (på størrelse med valnøtter). Tilsett musserende vin og smak til med salt og pepper.

 

Anrett aspargesen på forvarmede tallerkener. Tilsett kratzete, drypp over sausen og pynt med gressløk.

 

Vinanbefaling: En mild og tørr Gutedel eller en delikat Kabinett-vin av Riesling eller Pinot Blanc.

 

 

  • Gutedel (trocken)
  • Riesling (brut)
  • Grauburgunder (brut nature)

 

  • Druetype Gutedel Den spesielle sjarmen til Chasselas-vinene ligger i den nøytrale smaken, som uttrykker terroiret.

    Gutedel auch als Chasselas bekannt

  • Druetype Ortega Ortega-vinene, som ofte når Auslese-nivå, kjennetegnes av fin frukt og en ferskenlignende bouquet.

    Ortega

  • Druetype Muskateller Muskateller-vinene har en typisk utpreget, drueaktig muskatsmak i alle varianter.