Hjem/Kunnskap/Tysk vin/Vinproduksjon

Å fremstille vin

Det er en ekstra stor utfordring å dyrke fullmodne druer i Tyskland, det nordligste av de tradisjonelle vinnasjonene i verden.

Klimaet

Klimaet varierer dessuten relativt mye år for år. Det gjør utfordringen å produsere god vin enda større. De fleste vinavlingene ligger på fjellskråninger omgitt av skog som beskyttelse for vinden. Dessuten ligger de nesten alltid ved siden av en elv som reflekterer sollyset – for eksempel Rhinen og dens bielver – som forhøyer gjennomsnittstemperaturen.

Dyrkingssesongen er lang og været veksler stadig mellom sol og regn. Det gjør at druene modner langsomt og dermed beholder sin fruktige syre samtidig som de utvikler naturlig sødme og absorberer mineraler fra jorden. Alt dette sammenlagt gir den unike friskhet, smak og bouquet som man forbinder med tyske viner.

Minimumskrav for druedyrking
Når det gjelder klimaet er minimumskravene for å dyrke druer:
• 1 300 soltimer pr. år
• en gjennomsnittstemperatur på minst 15°C under blomstringsperioden og 18ºC under modningsperioden
• nedbør på minst 400-500ml pr. kvadratmeter pr. år.
Innhøsting og pressing

Etter at druene er blitt plukket, transporteres de til en pressestasjon. Ved produksjon av hvitvin presses druene med én gang for at de ikke skal begynne å gjære. Ved fremstilling av hvitvin pleier man også å fjerne skallet fra druene i forbindelse med pressingen – brukes blå druer til hvitvin må man også ta bort skallet, ellers blir vinen rød. Det gjelder også å presse forsiktig slik at kjernene ikke knuses og gir vinen bitter smak. Saften fra de pressede druene kalles most.

Gjæring

Etter pressingen lar man den faste substansen i mosten sette seg slik at den kan tas bort, enten naturelt (gravitasjon), gjennom en sentrifuge eller spesielle filtre. Mosten samles så opp i gjærekar, som nå for tiden pleier å være av rustfritt stål eller sement. Gjærtankene kan være åpne eller lukkede. Nå måles også sukkerinnholdet i mosten. Er sukkerinnholdet for lavt kan det innebære at vinen kommer til å få for lavt alkoholnivå, da kan vindyrkeren tilføre sukker for å få det rette alkoholinnholdet. På vingårder hvor druene har høyt syreinnhold, kan vindyrkerne tillates å tilsette kullsyrebehandlet kalsium i mosten for å minske syren. Ofte er de naturlige gjærsoppene i mosten utilstrekkelige og orker ikke å sette i gang en spontan gjæring, så det er vanlig at vindyrkerne tilsetter gjærkulturer. Den første gjæringen kalles hovedgjæring. Gjæringstiden varierer, alt fra noen dager til flere måneder, avhengig av vinsort. Vinens gjæring må overvåkes meget nøye. Den får ikke skje for fort, da frigjøres ikke tilstrekkelig mye smak- og aromastoffer fra druene.

Lagring

Etter gjæringen må vinen lagres. Lagringstiden er avgjørende for en vins smak og kvalitet, men alle viner vinner ikke på lang lagring. I dag finnes det stor etterspørsel etter unge, friske viner og mange (først og fremst hvite) viner tappes på flaske etter kortest mulig fatlagring. På den annen side lagres de mest eksklusive kvalitetsvinene under meget lang tid innen man tapper dem opp på flaske. Under lagringen modner vinen, blir kvitt de mest aggressive tanninene samtidig som den får større duft og bredere smakspektra. Man kan si at modningsprosessen binder sammen vinens ulike bestanddeler, en vin inneholder flere tusen sorters kjemiske stoffer. Vinen skal lagres i mørke ved en jevn, sval temperatur, idealet er 11-12 grader døgnet rundt, året rundt. En del viner, i Tyskland fremfor alt røde og hvite viner laget på Burgunder eller Pinotdruer, lagres på eikefat som gir en karakteristisk smak og karakter. Det meste av tappingen skjer i dag på hel- eller halvautomatiske løpende bånd som varierer i størrelse og kapasitet. Flasken steriliseres for det ikke skal finnes bakterier igjen. Etter tappingen forsegles flaskene umiddelbart med kork eller skrukork. Etikettene settes på direkte eller ved bestilling. Deretter lagres vinene ytterligere i flere år, eller skipes i vei etter at de har fått hvile noen uker etter tappingen.
Til toppen