De eldste vingårdene som man har funnet rester av fantes i dagens Armenia/ Georgia og dateres til ca. 6000 år f.Kr. Egypterne ca 3000 år f.Kr. gjorde mange fremskritt som feks oppbindingsteknikker mens i Hellas ble teknikken forfinet og man begynte å beskjære vinrankene på vinteren for å forbedre kvaliteten på druene. Hellenerne førte i sin tur vinen videre til Italia, hvor romerne videreutviklet drikken til å ligne de viner vi drikker i dag. Det var også romerne som anla mange av de nåværende vinområdene i Europa, deriblant Tyskland.

Under middelalderen minsket vinproduksjonen i Europa og vinens kvalitet ble dårligere. Den lille vinen som ble produsert ble framstilt i kirkens regi ettersom det var nødvendig for de kristne sakramentene. Ikke før på 1100-tallet begynte vindyrkingen å ta seg opp igjen.

I og med industrialismen og utbyggingen av jernbanene på slutten av 1800-tallet ble det enklere å fremstille og raskere å transportere vin for eksport. Det var også omtrent på denne tiden man lærte seg å ikke bare anlegge vingårder i direkte tilknytning til elver, men også å dyrke vin på andre gunstige plasser.

Under 1900-tallet er mye av vinfremstillingen blitt industrialisert, men fortsatt gjøres en hel del viner på druer som høstes inn for hånd.